Solhaugen mener at mennesker er født positivt søkende og sosialt mestrende, og at dersom mennesker utvikler andre egenskaper må dette forklares i individets opplevelser. Grunn-ideen til Solhaugen er å skape et privat og ikke-avvisende tilbud til disse barna/ungdommene og deres foreldre eller foresatte. Det er et tilbud til de som faller utenfor og mellom sektorene, ikke som en konkurranse til det offentlige grunntilbud, men som et samarbeidende supplement som skal dekke opp hullene i systemet.

Solhaugen bygger sin metode på systematisert praksis igjennom 39 år. Metoden utvikles fremdeles – både fordi samfunnet endrer seg, og også fordi mengden kunnskapsbasert teori øker. Sentralt i metoden er psykodynamisk teori og behandlingstilnærming med spesielt fokus på relasjoner, emosjoner og selvopplevelse. Vi har en dialektisk forståelse av relasjonen som en to veis påvirkning mellom hjelper og klient – der anerkjennelse av hverandre er meget viktig.

Vi tar utgangspunkt i nyere forskning og teori omkring tilknytning og foreldre-barn samspill og utvikling (tronick 1999; Weinberg m.fl. 1999; Aron 1996; Stolorow 1997). Dette danner grunnlag for hvilke faktorer som er sentrale for utvikling hos mennesker, også for barn/ ungdom.

Metoden kaller vi Dialektisk Relasjonsterapi.